Up up and away!

Dagen etter vi hadde vært opp på Everest BaseCamp, i fullstendig lykkerus bestemmte jeg meg for å bli med på en topptur i stedet for å hvile. Jeg var gira! Vi sto opp halv 5, tok på hodelykter og varme klær. Ingen frokost. Det ble for vanskelig. Det var sånn jeg merket høyden på kroppen. Jeg mistet matlysten og kunne noen ganger bli kvalm. Det gikk stort sett bra for jeg hadde med snack packs som jeg spiste hvis det ble ille. Men denne morgen klarte jeg ikke å få i meg noen ting. Allikevel følte jeg meg klart for nye høyder og la ut på topptur. Målet var Kala Pattar 5454 moh. Vi gikk i et ekstremt lavt tempo, og skulle bruke ca 2,5 timer så vi var oppe til soloppgangen.

Jeg holdt på å bryte sammen flere ganger. det gjorde så vondt i hele kroppen. Bena var gele og hodet hamret! Jeg holdt på å snu, jeg holdt på å legge meg ned og gi opp. Men et eller annet, kanskje adrenalinet av å ha nådd målet på BaseCamp dagen før, gjorde at jeg pushet videre. Det var virkelig et og et steg i gangen. Tungt og slitsomt hele veien opp. Men når man endelig når toppen..!

Det var en spiss kant man kunne klatre opp hvor det går rett ned flere hundre meter både på sidene og bak, og jeg gjorde det. klamret meg fast for det var fortsatt nattefrost. Det er det sterkeste av naturopplevelser jeg har vært med på.

Så der satt jeg på en luftig topp 5454 moh og nøt synet av solen som steg opp over toppen av verden. Nesten i himmelen… Ikke bare nesten, helt.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Usortert. Bokmerk permalenken.

Ka du si?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s