100 år siden.. ja du vet.

Roald Amundsen er for meg som så mange andre en inspirasjon og et forbilde på grunn av det han har klart å få til. I går var jeg på Amundsen-seminar i regi av Universitetet i Tromsø som en del av markeringen for Amundsens bragd da han nådde Sydpol-punktet for nøyaktig 100 år siden i dag.

 

Håper ingen blir lei seg når jeg sier dette, men de to første timene med foredrag er det mest ukarismatiske forsøket på å formidle interessant informasjon jeg noen gang har vært vitne til. Professoren sto i starten med nesa i manus og hang seg opp i kjedelige detaljer i det som ellers burde vært spennende å høre om. Men det tok seg kraftig opp. Tapas-buffet til lunsj. Og ikke minst, foredrag av Liv Arnesen etterpå. Det var alt annet enn kjedelig! Liv er for å si det mildt en inspirasjon. Akkurat som Amundsen. Det er så rart å møte heltene sine for de er aldri som man har sett for seg. Møte med Liv Arnesen var hyggelig. Men møtet med Amundsen gjennom alle disse foredragholderne var ikke bare positivt. Det fortalte om en mann ute etter ære og berømmelse så vel som en dårlig forfatter med kranglete holdning. Men så skal vi jo ikke gifte oss heller, så han får bli den han var på godt og vondt. Det som er viktigst sett fra min side er det han har utrettet. Han har banet vei for mange.

(Her står gamle-gutta på polpunktet: Amundsen, Bjaaland, Hanssen, Hassel og Wisting)

 

Sydpolen i dag:

 

Jeg var med i One Calls Wintercamp: Ekspidisjon Sydpolen som en av de hundre første som fikk prøve seg på camp Finse, valgt ut av 5000 søkere! Utrolig morsomt og utfordrende. Jeg kom desverre ikke lengere enn til den første samlingen, men seks av mine meddeltakere sto for et drøyt døgn siden på polpunktet etter å ha kitet seg dit. I tillegg har statsministeren holdt tale, Vegard Ullvang og Dag Harald Jølle ankom i dag etter sin ekspidisjon (eller skitur som gutta kaller det selv) Mye aktivitet i dag altså og det skulle bare mangle! Sydpolen faktisk. Det er stort.

 

Her står Roald Amundsen i Tromsø. Hilser på han av og til når jeg går forbi. Han smiler aldri.

 

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Usortert. Bokmerk permalenken.

Ka du si?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s