En smakebit av ekspidisjonslivet med Lina Hallebratt.

Min venninne Lina Hallebratt la ut på langtur i begynnelsen av februar i år. Hun har gått den svenske fjelleden med hunden Vega som eneste selskap. Les Bloggen hennes for å få et innblikk i livet på tur. Nå er hun på vei sørover igjen, denne vegen på sykkel. Jeg skriver fra de to ukene jeg fikk følge med henne på turen, direkte fra turloggen min.

Turdagbok.

Tirsdag 24.04.12

Ble kjørt av min venn helt fra Kvikstad til Abisko. Uten Linas svenske telefon nr ble det ren gjetting når vi skulle finne henne på en av fjellstuene i Abisko, Men heldigvis finner vi henne på første forsøk, og vi blir endelig gjenforent! Siden jeg ikke har sett Lina siden i høst blir det mye snakk og latter den kvelden før vi går løs på de siste forberedelsene.

Onsdag 25.04.12

Startdagen er det strålende fint vær. Vi har følge av en journalist som skal lage et radio intervju med Lina. Jeg henger bak hele dagen, og det gjør også Lykke. Ekspidisjonsvalpen som han også kalles nå er to mnd og to uker når vi legger ut på hans første langtur.

Torsdag 26.04.12

Vi går over Tornetresk som vi startet ut på i går. Innsjøen er 5 mil lang og det tar tid. Fint vær, godt føre. Jeg henger bedre med i dag. Lina har rytmen av skigåing i kroppen som om det er mer naturlig for henne enn å gå med bare sko, jeg får følge med så sitter det kanskje hos meg også etter noen dager. Lykke går som en helt! Men han blir veldig sliten og jeg blir veldig bekymret. Vi prøver å få han til å legge seg på Vega’s pulk, men han nekter..

Fredag 27.04.12

Siden vi endelig kom oss over sjøen i går føltes det nesten forfriskende når vi så synet av grønt og lite hvit over neste myr.. Med ståpå vilje gikk det fint og vi går nå oppover mot bedre snøforhold. Mye oppover. Godt feste heldigvis. Det er vått i lufta og voksduken (?) som jeg har brukt som dekke over pulken min er gjennombløt og begynner å gå i oppløsning. Lession (nr. 1) learned! Jeg må finne nye løsningen for å holde vannet ute.

Lørdag 28.04.12

Fin dag! Litt oppover. Nå har vi også kommet høyere til fjells. Her har det passert hundespann og scootere. Den ene var en hyggelig mann som stoppet opp første gang da Lina hang i et tre for ikke å skli bakover og jeg la flat med trynet ned i snøen.. Da vi fortalte at vi skulle til Treriksrøysa så han skeptisk ut.. Neste gang vi så han kom han kjørende opp midt på fjellet med soveposen min som visstnok hadde fallt av. Da så han enda mer skeptisk ut og minnet oss på at man må være forsiktig på fjellet.. haha

( Lykke har endelig forstått at han er liten gutt!)

søndag 29.04.12

Lykke har lekt vakthund i natt da en rev brøt seg inn i teltet for å sttjele søppelposen min. Jeg vet ikke om det var for å beskytte meg, men han sto ihvertfall midt i ansiktet mitt og bjeffet og skjentes på reven utenfor. Etter det la han seg runt hodet mitt og sov sånn resten av natten. søtt! I dag går vi over fjell, ikke mye opp og det er fine løyper.  Litt klabb og babb forbi grensa i retning Dividalen.

Mandag 30.04.12

Dagen starter med hvit i hvit. Ok føre, blir mindre klabb etterhvert antakelig varmer solen bak skyene. Inn mot Dividalen er det nydelig, oppholdsvær og god sikt. Sånt varmer en kald vinter kropp. Vi går i retning Dærtahytta- plutselig kommer det storm, snø og nullsikt!!! Siden vi har hytta som mål prøver vi å kave oss frem i drittværet før det blir for ille. Lina tar frem kart, kompass og GPS, men vi ser ingenting og orker ikke lengere å «føle» oss frem. Vi bygger vindmurer i en time før det begynner å bli nok til å sette opp telt. Det blåser fælt! Vi beregner det til å være over 20 i styrken og det ser ut til å bli verre.. Legger meg i håp om at mitt nyinnkjøpte telt holder ut denne stormen. Og ikke minst at motet holder. Nå er det bare å vente og løpe ut å stramme teltliner til været snur.

Tirsdag 01.05.12

Vi våkner opp til nedsnødde telt og samme været som i går. Etter hvert spakner vinden og skyene letter bittelitt. Bare nok til å se hytta som ligger max 1 km unna leiren vår. Jeg går på ski for å se om det er åpent. Snakk om flaks, de som har bodd der de siste nettene er akkurat på tur ut døra. Vi kommer til ferdig oppvarmet hytte og åpne dører, helt perfekt etter den ekstremnatten vi har hatt. Til og med vann er ferdig smeltet :D Vi får høre at det er meldt sørvest kuling så da er det best å holde seg inne.

Onsdag 02.05.12

Værgudene/yr har ombestemt seg og gitt oss lette skyer, lite vind og mye sol! Til gjengjeld er det sugføre og ting tar tid. Vi går fra Dærtahytta opp til Rostajavrre og videre ned til Rostaelven deler seg. Her kan vi enten gå videre til Isdalen eller til Peltsåstugan i morgen alt etter hvilke værforhold det blir. For å få ut frustrasjonen over alt klabb og babb har vi bygd den største, fineste og sterkeste lemuren.. bare sånn i tilfelle.

Torsdag 03.05.12

Nydelig dag- sooool!! Meeen sugføre (som vanlig?) verre enn noensinne og kald vind.. Vi forsøker å nærme oss Isdalen. Den første planen var å gå til Rostahytta, overnatte og se ann i morgen. Men siden vi allerede plagdes fant vi ut at vi godt kunne jævles mer når vi var i gang og begynnte på stigningen opp dalen. 100m opp på ca 1 km. Høres ut som en enkel start på en topptur, men med tunge pulker og ingen gli fremover blir det mye arbeid. Men vi kom oss halvveis opp i dalen og det er helt fantastisk vakkert her. I morgen blir det fint i følge en same vi møtte. Jeg spurte om han hadde hørt noen værmelding «Nei, men det blir fint på fredag. Det vet jeg.» Ok, siden det virker like sikkert som meldingene fra yr.no tar vi sjangsen. Hei hå! Vi har også dekning for første gang på flere dager! Godt å høre fra de hjemme <3

Fredag 04.05.12

Toppstøtet på Isdalen.

Våknet til en FANTASTISK sol strålende på alle hvite topper rundt leirplassen. Til gjengjeld var det kaldt i natt, ned mot -20 grader. Det har vært tungt i dag! 2km, ca 300m stigning.. Men vi klarte det :) Vi er et godt team jeg og Lina med hundene våre (selv om Lykke ikke akkurat bidrar til annet enn ødelagte teltstikker og å se søt og uskyldig ut etterpå) Det tok oss lang tid men vi kom oss frem til Gappohytta (uten nøkkel). Med Linas kreativitet og skills kom vi oss inn. Her hadde vi spisefest med popcorn og smørgåsa med champinjong, soltørket tomat og hvitløk, mmm! Mulig vi har fått solstikk, alt er så himla artig!! Eller en slags rus på livet..

Lørdag 05.05.12

Vi gikk fra Gappohytta til Peltså stugan, men den var stengt for sesongen og hytteverten hadde reist. I stedet fikk vi hugge vår egen ved og bo i vindhytta som alltid er åpen. Planene om badstue og en slags dusj ble knust. Men SÅ, et mirakel av de få! En av de tidligere hyttevertene hadde leid hytta og varmet opp badstuen, og de tilbød oss og et par finske jenter som vi møtte tidligere på veien fra Isdalen å bruke den hvis vi ville. Så klart sa vi ja, og mens de finske jentene koste seg i varmen satt vi med de tre mennene som var på hytten og ble tilbudt en dram og SJOKOLADE!! Dette ble en sosial kveld og det var utrolig god stemmning. Vi hadde også besøk av noen veldig pratsomme samer som var ute for å merke rein. Og Lina lagde en svensk versom av nan-brød! For en dag!! :D

Søndag 06.05.12

Små bakis- som en vanlig søndag våkner vi til en hvit «utsikt» (eller nullsikt..) Vi prøver oss på å gå de første 100 høydemeterne men Lykkes øye er dårlig og vinden og snøfokken hjelper ikke på. Det blir mer vind og vi ser oss nødt til å snu. Tilbake på vindhytta siden hovedhuset er låst og forlatt. Men trivelig dag med intens hvile og improviserte sjokoboller av rett-i-koppen kakao og havregryn blandet med smør. Vi får mulighet til å bli bedre kjent med de finske jentene som også har bestemt seg for å vente til stormen er over. De er artige jenter, med tre meter lange ski. Selv om jeg helst skulle ønske vi gikk videre i dag (og ikke skjuler det for Lina akkurat) er dette en fin dag og det gjør godt for ømme muskler og stygge gnagsår å hvile mer.

Mandag 07.05.12

Vi går videre i dag, mot det store målet som virket så utrolig langt unna når Lina startet turen sin. Jeg føler meg stolt over å få være med den siste delen og feire det store øyeblikket når vi kommer frem til treriksrøysa. Dagen er full av variert og merkelig vær, mye opp og ned og tunge etapper. Humøret mitt er like svingende som været og terrenget, og jeg må inrømme at når Lina foreslår at vi går en uke til roper hele kroppen og ikke minst motivasjonen min et høyt NEI! (I ettertid edret den følelsen seg fullstendig, og hadde det vært lagt opp til det før vi startet skulle jeg blitt med helt til Nordkapp om det skulle være et alternativ) Vi kommer frem til grensen etter en dramatisk nedoverkjøring. Jeg har skrekk for å gli for fort, kanskje siden vi ikke har hatt gli hele veien og det føles helt unaturlig å bevege seg hurtig, derfor sender jeg Lykke først med Lina og Vega, så pulken. Den dundrer rett i et tre og jeg gjør nesten det samme. Etter å ha overlevd det «stygge» fallet er jeg rusa på livet og siste biten er i feiring-humør! Lina klatrer opp på merket når vi når grensa, vi hopper og daser og synger og drikker likør og er begge stolte av prestasjonen til dette fantastiske mennesket! Lina har klart det. Et mål hun satt seg for lenge siden er endelig nådd. Gjennom storm og uvær, regn og elendig føre og øyeblikk som er så fantastiske at man ikke kan tro at det er ekte har hun gådd hele veien og det har hun gjort utmerket. Jeg er rørt over venninen min som er så tøff!!

Senere slår vi vår siste teltleir rett utenfor nasjonalparken der grensen ligger. Vi lager bål og koker middag ute i solen og snakker om tur og menn og mat vi skal spise. Det er en bittersøt følelse å være ferdig.

Tirsdag 08.05.12

Det siste stykket til Kilpis er suverent. ENDELIG har vi gli og kan kanskje huske den siste dagen som også er den beste etter snøforholdene som om det var slik hele veien. Vi går i sportsbh’en og soler leggene mens vi går ganske stille mot siste stopp for denne gang. Her møter vi litt folk som er ute og skøyter i løypene over vannet. Hyggelige folk som alle spør hvor vi har vært og hvor vi skal. Vi kommer frem til Kilpis, slenger av oss skiene og setter kurs mot butikken. Det første jeg skal gjøre er å kjøpe meg sko/sandaler så jeg slipper å gå mer i de oppsprukkne skiskoene mine. Nå kjenner jeg for første gang på smertene i bena og ryggen. Det er verre enn jeg trodde siden jeg ikke har tillatt meg selv å kjenne etter før nå. Vi går rundt men finner ingen butikk… Vi har gått i havn 5 km før det egentlige målet. Shit! Og turen videre dit er nesten uutholdelig. Men vi klarer oss og Lina overlever surmulingen min som alltid.

Vel fremme i Finlands mest forlatte sted møter vi en av skøyterne vi traff før på dagen og han erklærer at lunsjen er spandert av han når vi forteller hva vi har gjort de siste ukene. Han synes vi er rå-kul og prater lenge med oss. Det er buffet og vi kan spise så mye vi vil!! Hurra!! Jippi!! Lina ordner med lagerplass til turutstyret sitt så vi slipper å pakke alt inn i min lille bil på veien hjem. Vi blir hentet av vennen min så vi er tre personer og to hunder pluss mine ski og pulken. Det er trangt nok i seg selv. Men når Lina prøver å kaste litt av søppelet fra turen i en boks utenfor butikken der hun skulle oppbevare tingene kommer det en veldig sur finske som kjefter og filmer Lina mens han forteller at dette ikke er greit og hun kan pakke tingene sine og reise langt langt bort. Altså blir det tre pulker og to par ski i den lille bilen som allerede var full.. Dette resulterer i at vi ikke blir stoppet på grensen siden det ville vært umulig å få alt inn igjen hvis vi først har tatt det ut. Det er bra for vennen min er Polsk og har ikke passet sitt med, og Lykke er enda ikke blitt vaksinert etter reglene.. Ops.

Men turen er ferdig for nå. Vi er en nydelig erfaring rikere og setter kursen mot Tromsø for å feire den store suksessen med venner! Takk for turen Lina<3 Dette må vi gjøre igjen!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Usortert. Bokmerk permalenken.

2 svar til En smakebit av ekspidisjonslivet med Lina Hallebratt.

  1. Lina sier:

    Det här kallar jag läsning av världsklass. Längtar verkligen tillbaka när jag läser allt detta! En repris på detta får det allt bli i vinter tycker jag! Du är så bra!

  2. misskvik sier:

    Haha, ja jeg er med! Bra du liker det Lina :)

Ka du si?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s